Rafiq Charania
Tanker om business og livet

I fjor når jeg kom tilbake fra Kalmar, sikker rundt omkring dette tidspunket av året, ramlet jeg inn på klesforretningen til min svoger og søster. Jeg ser meg selv i speilet og ser en kul i panna. Tenker kvise, trykker, titter og undrer i speilet. Så starter Lasse og Firhana og le. Du har sånn ja. IKKE TRYKK. Jeg har sånn jeg også...Se her! La den være, det er sånn fettkul. Idag 13-14 mnd etterpå så sitter jeg i senga mi med stor bandasje i panna.

Å få ting gjor er et ønske, men ikke det som jeg har vært flink til siste åra. Etter å fått ett trøkk i panna har jeg jobbet me å slukke branner og bygge virksomheten(e) mine med vekslende hell. Jeg håper jeg er i mål neste år. Det jeg merker er at hver gang jeg nærmer meg så øker motivasjonen og arbeidstempoet mitt. I natt har jeg ikke sovet et dugg og pratet med min co-founder i 8 timer på skype. Lest hauger av blogger og vært inspirert, tunet inn forretningsmodellen, lyttet, forklart og bestemt. Masse løst på 24 timer. Kulen i panna som jeg har irritert meg over de gangene jeg ser meg i speilet, mest etter treningsøkter på Elexia, er nå operert bort. Jeg bestilte time hos Røde Kors klinikken for 3 uker siden. Ingen svarte på hva jeg og Lasse hadde. Til slutt ringte jeg bare dem, etter tips fra min søster, som hadde hørt fra noen. Fikk time hos kirurg først, så flytta til plastisk kirurg og vips idag var jeg og Lasse kulfrie, men plastra i panna begge to. Det SPRUTA blod i lange baner og min operason ble filmet med hans Nokia N95. Synd disse minnepinnene går tom, ellers hadde spruten også blitt filmet. Jeg legger ut denne videoen med BlogSoft 4.0 så fort den er oppe. Gled dere, for de som liker sånt. Med andre ord prokastrinering i overkant av ett år, ingen fornutftige mennesker kuliminerer i 15 min på telefonen, pappa som skriver henvisning, oppmøte idag, 3 timer for meg og min sover. Vondt i panna og forhåpentligvis et lite arr som ikke er synlig etter noen uker. Jeg har GARANTERT brukt mer mental energi enn de 3 timene og 15 minuttene fra i fjor. Og dessuten jeg og Lasse underhold den hyggelige plastiske kirurgen og hennes meget kompetente sykepleier med historier, filming og bloggopplæring i 1 time. De lo og pratet med oss, mens vi så på hverandre bli skåret i panna med rennende friskt blod.