Rafiq Charania
Tanker om business og livet

Jeg har aldri hatt noe dyr, fisk, fugl, hund eller katt. Det hadde vært en greie å hatt det, men ikke helt meg. De siste årene har jeg hatt besøk av flere hunder. X'en hadde en hun til sin søster som fra ganske kul, X'en som bodde hos meg i etterkant hadde en rottweiler (stavet rett), en tispe, som var så full av personlighet at jeg savnet den etter noen minutter når jeg skjønte at den ikke var hjemme når jeg kom hjem en dag. Mor synes hunder er morro, men hun hadde aldri hatt en fulltid. Hun blir ganske glad når hun ser det er noen levende vesner som løper rundt i henne. Det gjør meg litt glad at jeg kan se hun lyser opp av noe sånt.

De siste 10 dagene har jeg hatt to langhåra chihauhau'er på besøk. Søte rare kryp. Forvokste rotter uten pels, men disse ser ut som dverghunder. Fascinert blir jeg, rett og slett. Slitsomme er de også, ikke helt trent til å holde ting inne før de kommer seg ut, men de er jo valper også, så unnskyldt for en liten kort stund. De har ikke gitt meg noe særlig oppmerksomhet, men det later som de faktisk kjenner meg igjen nå.

I skrivende stund 02:45 når jeg kommer hjem fra byen så står de i døra og velkommer meg hjem. Bjeffer. Løper bort til meg. Hilser og dulter borti beinet mitt. For en herlig følelse. For noen dager siden når jeg tok dem med ut for morgenens tissetur så var de helt fra seg. Fremmed person. Ut. Bære ut og ned i heisen. Hvilken dust er dette. Tok dem med opp når jeg ble stressa og trodde de skulle løpe fra meg. Etterpå så gjemte de seg bare i rommet og mor som var på besøk skjønte at de var stressa, litt redde. Idag noen få dager etter så gir de meg faktisk oppmerksomhet. Snodige greier.

Jeg synes faktisk det er ganske herlig å kjenne at "noen" legger merke til at jeg kommer hjem.

Hola!!!!! til dere som leser bloggen min.